Hvorfor programmerere jobber om natta

dreamstime_m_9232426Jeg leste i artikkelen «why programmers work at night» i Business insider. De setter fingeren på en rekke momenter bl.a. effekten av forstyrrelser når man er midt i et programmeringsarbeide.

Man sitter med et komplekst system, og har bygget opp hele den strukturen i tankene. For å bruke mine egne ord på det, – så bruker man «hele rommet». Det er en kompleks struktur av sammenhenger og funksjonalitet, struktur i det man holder på med. Når man blir forstyrret, faller alt dette sammen.

Jeg pleier ikke å jobbe om natten, fordi jeg har oppdaget en ting: «Det er din egne holdninger til å bli forstyrret» som får alt dette til å rase sammen. Det har ingenting med forstyrrelsen i seg selv å gjøre. En liten forstyrrelse kan være et velkomment avbrekk i fra en ellers intens arbeidsøkt. Å få dette byggverket til å bestå, slik at man kan fortsette å arbeide med programmeringen etter forstyrrelsen er en egenskap som krever litt trening.

å neiiii – nå faller alt sammen sammen her – nå må jeg bruke en hel time på å komme tilbake der jeg var… vel – da er det akkurat det som hender.

Om man istedenfor ser på det positive: Man får anledning til å kommunisere litt, kanskje hjelpe noen som står fast med noe, et lite avbrekk, være litt sosial. Om avbrekket ikke resulterer i negativitet på noen måte, – ja, da kan man hoppe inn i arbeidet igjen der du slapp – og fortsette videre som om ingenting hadde hendt. Det er dog noen avbruddkilder som er mer ødeleggende for konsentrasjonen enn andre.

  • Avbrudd som gir deg dårlig samvittighet: Purring på noe som skulle være ferdig, etc.
  • Avbrudd som gjør deg oppmerksom på et nåtidsproblem, som ikke raskt kan løses.
  • Avbrudd fra noen som vil at du skal avslutte å gjøre noe annet istedenfor.

Jeg jobbet for noen år siden i en organisasjon, der kombinasjon av brukersupport og utviklingsarbeid var en av hovedoppgavene. Dette var vanskelig synes jeg. Jeg opplevde akkurat det de beskriver i artikkelen. Dagene løp sjelden uten avbrudd titt og ofte, fra brukere som ville ha hjelp til både det ene og det andre. Samtidig, hadde vi jevne utviklingsmøter – der jeg måtte forklare dette med avbrudd og programmering, og forsvare manglende resultater hele tiden. Det var i denne jobben jeg måtte finne en løsning. Og nettopp, løsningen lå hos meg selv. Ikke brukerne og avbruddkildene.

Det første jeg begynnte med, var å finne en måte å dokumentere hva min arbeidsdag gikk med til. Jeg måtte finne en måte å «belønne» avbruddene på. Jeg laget en poeng-standard, som stort sett ved vanlig arbeidsdag, skulle gi meg ca. 100 poeng pr time. Jeg definerte forskjellige oppgaver som var produktive innenfor rammene av hva jeg skulle drive med, og en tilhørende poeng-verdi. En kodelinje, 2 poeng. Et avbrudd, 25 poeng, Et møte, 100 poeng, osv. Jeg laget så en graf på veggen, der jeg markerte dag for dag med et punkt der jeg kunne se hvordan grafen utviklet seg.

Nå var fokuset mitt annerledes, jeg skulle ha flest mulig poeng hver dag, – og disse avbruddene ødela ikke det gamet. Det jeg oppdaget, var at avbruddene ikke lenger ødela konsentrasjonen omkring utviklingsoppgavene heller. Samtidig kunne jeg dokumentere på neste utviklingsmøte mer nøyaktig hva arbeidstiden min hadde gått med til, så jeg ikke trengte å ha dårlig samvittighet om noe ikke var ferdig. Ja og så var det mye mer som var ferdig også 🙂

Så programmerere, dere trenger ikke jobbe om natta, bare innfør et slikt system, og se at dette fungerer utmerket.

Ole K.

Dette innlegget er også tilgjengelig på: English

1
Leave a Reply

avatar
1 Comment threads
0 Thread replies
0 Followers
 
Most reacted comment
Hottest comment thread
0 Comment authors
Ole Kristian Ek Hornnes Recent comment authors
  Subscribe  
newest oldest most voted
Notify of
Ole Kristian Ek Hornnes
Guest

Nei det vil jeg vel tro passer inn i mange bransjer. Det ble en dramatisk bedring av situasjonen for meg den gangen i alle fall.